Jeg heter John Henning Bruget og er født i 1978. Jeg bor, og har min familie, i Lismarka (Ringsaker) Mitt yrke er medium, healer, spirituell veileder og personlig veileder. Jeg har hatt mange yrker opp gjennom tiden, og for det meste har jeg drevet for meg selv med forskjellige ting. Jeg syntes ikke det var noe for meg, og da muligheten med Hjertefabrikken kom til meg, grep jeg den. Hjertefabrikken as har vokst, så det er dette jeg vil. Det jeg brenner for er å hjelpe folk som trenger det av forskjellige årsaker.
Klarsynt healer og veileder, husrens/åndeutdrivelse, kurs og fordragsholder.
Mine første 33 år gikk stort sett ut på ikke å føle meg altfor glad eller altfor trist, og jeg ville ikke slippe noen helt innpå meg. Dette til tross for at jeg hadde både kone og barn. Jeg kunne jo bli skuffet og såret, og det ville ikke mine maskuline energier og sider ha noe av. Det kunne jo gjøre vondt, og jeg kunne virke myk.
Høsten 2001 hadde jeg en kraftig bihulebetennelse, og som mann var je jo da verdens sykeste. Da jeg trodde det gikk mot "slutten", kjente og hørte jeg et lite knepp midt oppe i hodet. Etter to timer var jeg helt frisk. Jeg syntes det var litt rart, men fant ut at det var best ikke å tenke så mye på det. Etter noen dager begynte det å brenne i hendene mine, og jeg trodde nok en gang at jeg var syk. Siden legen ikke fant noen feil, slo jeg meg til ro med det. Høsten 2006 gikk jeg på "en smell", som det heter så fint. Nervene brøt sammen, og psyken ble bare ei røre på grunn av mange års mangel på vedlikehold. Jeg lå da nede i to uker og syntes synd på meg selv. Da den tredje uka begynte, startet det å lyse i tunnelen, og jeg begynte å få troen tilbake på livet. Men det jeg var mest sikker på, var at en slik forfatning som jeg var i da, ikke skulle skje igjen. Jeg forsto ganske raskt at det var jeg som hadde ansvaret for mitt eget liv.
Det ble en tøff tre måneders periode med selvgransking og tilbakeskritt.
Uansett hvordan jeg gikk løs på saker og ting, med aksept eller tilgivelse, så måtte jeg finne årsaken til at den følelsen eller det mønsteret jeg bar på, hadde oppstått. Dette for å få forståelsen av helheten og hvor mye akkurat denne følelsen og dette mønstret hadde påvirket meg gjennom hele livet. Etter hvert begynte jeg å få bilder i hodet av episoder som så ut som de var hentet fra filmer om gamle dager. Jeg kjente på det jeg så, og da forsto jeg til slutt at dette var hendelser fra tidligere liv. Slik er livet fortsatt med nye oppdagelser og forståelser hele tiden.
Du verden så spennende livet er.
Det jeg la merke til under hele prosessen er at jo mer jeg blir ferdig med den jeg trodde jeg var, jo mer kjenner jeg igjen den jeg egentlig er.
Vi er to helt vanlige gutter med livets skole i ryggen.
Det vi kanskje har gjort litt annerledes enn mange andre, er at vi har studert våre oppturer og nedturer for så å lære av dem.
Vi har også hatt mange kunder/klienter som vi har lært mye spennende om livet og livets mysterier av.
Det har mange ganger vært fristende å sette seg ned og gi opp når det har blitt for mange "lekser" i livets skole. Men det går fort over, og premien for å reise seg opp igjen og stå for den vi er, er så mye større en prisen det ville ha kostet å gi opp.
